| |

ION- Sealoe raakene- Åarjelsaemien

Sealoe raakene

”Juhtijejieleme rïjhkese jïh heajmeneburride maajsoeh jïh ij guktie gænnah daaletje seabradahkese jïh öörnegasse sjïehth.” – Barkoebieliekrirrien åvtehke Christer Holtermann Knudsen, Nöörjen Stoeredigkesne 1900-jaepiej aalkosne.

 

Dah baalkah vuemiej jïh vaeriej mietie. Baalkah gogkoe mijjieh bovtsem dåajmijeslaakan dåeriedamme. Mejtie mijjen maanide bïhkemdibie. Jearsoes årrodh. Hïejme mïsse reerebe. Baalkah mah tsööpkestin jïh gaptjeldihkie. Nemhtie Saepmien historije. Baataridie, dabpanidie. Mijjem goh daabloeh johtehtjedtieh. Orre dajvide ovnohkens baalkah. Historije mij tjuatasijstie jaepijste eelki jïh aejkijste aajkan juvlehte. Gånka jïh åajvaladtjh mijjem johtelieh. Mijjen dajvh edtjieh jeatjabistie nuhtjesovvedh. Dïjrh mah åajvaladtjijste båetieh, bijjielistie. Dah mah idtjin goltelh bysvesuvvieh. Aalkoealmetji sealoeh jïh eatneme sinsitnine gårreldh, gosse gåatomelaanten jïh bovtsen gaskoeh veeljedh hïegkehth sjædta.

Daate vuesiehtimmie lea værtan jåhtajehtemen bïjre. Almetjh gaavnesjieh gïeh sijjen soptsesidie joekedieh. Aelkieh vaaltoegåetien baalte. Dåeredh raajroem orre eatnemen gåajkoe, dej jåhtajehtemen almetji gïejide mah suvvieminie. Historije man bïjre geerve soptsestidh. Historijegærjine ij mij gååvnesh lohkedh. Tjihkedh låavthgåatan jïh goltelh dejtie soptsesidie, dan orre aarkebijjien bïjre. Gïelh dejstie giejstie böötin jïh dejstie giejstie joe daejnie dajvine lin.

Daagkoe vuesiehtibie dej ovmessie jåhtajehtemh Saepmesne. Aaj guktie mijjen åabpah vïellh jeatjah aalkoealmetjijstie veartanisnie goerpedahteme. Mij mijjese sjædta gosse mijjen eatnamistie tjoerebe baataridh? Ikth vielien aejkien. Baajhtaldalledh, naan jeatjah sjïdtedh?

Joekedh datne aaj, dov soptsesem jis sïjhth.

 

 

 

RAAJROE NOERHTELISTIE

”Gåatomelaante gellide stoeretsiehkieh jeeluvidie gååvnese. Dijjieh båetede gaajhkem viehkiem åadtjodh maam daarpesjidie. Jis daelie juhtede åadtjoejidie gåatomelaantem veeljedh. Jis vuertede idie dellie nuepiem dïsse åadtjoeh.” – Laahpefåvhta dåajvohte, almetje soptseste mejtie jåhtajehti.

 ”Bovtsh lovvesjieh jïh noerhtejallese njöönehtieh. Gosse akte tjuedtjele jïh noerhtese rahtja, abpe krievvie tjuedtjele. Jïjjen dejtie geerve bovtsi minngesne mah gïrrelamme. Ij dam åarjelraedtiem daarpesjh geehtedh, gossege ij akte åarjese tjaanga.”

”Edtjin Gironisnie åesiestidh. Dennie Haevtiestaaresne gujht åesiemaennieh gååvnesieh, guktie ij guhte daejrieh mejtie naan vaaroeh gååvnesieh desnie gåabph juhtieminie.  Gieriehtsidie geasastehtieh jïh åesiestieh guktie edtjin abpe jaepiem bïerkenidh, jaavvoeh, prïhtjegh, sohkerh, dervie.”

”Abpe dïhte saemien historije goh voedtegh mejtie aaksjojne tjoehpestamme, ij laejkieh jallan   gaarkasovveme, dastegh barre hampeste jïh mijjen leahta mij dan geerve orresistie aelkedh.”

 ”Maanah gihtjieh gåabph edtjieh. Aalkeme guarkedh ij gujht gåatan goh.”  

Raasteste raastese gaptjeldihkie. Gåatomelaante gaertjiedåvva. Bovtsh jïh reajnoemaennieh geajnoen uvte. Ååpsen jïjnjem daarpesjieh. Jïh juhtijealmetjh leah. Juhtijealmetjidie maahta dabpanidh jis sæjhta.

Gosse Nöörje jïjtjeraarehke sjïdti jaepien 1905 dellie Sveerjine seamede båatsoem muvhtine dajvine vaeniedidh.  Jaepien 1919 båatsoekonvensjovnem nænnoestieh, orre laakem. Dejnie viehkine maehtieh muvhtide dajvide döömedh jïh laantem jeatjabidie vedtedh. Noerhtine jïjnjh båatsoefuelhkieh giesiegåatoemasse Atlanteren mearoegaedtiej såålide juhtieh. Plihke jallan gajhkeme gosse leeneståvroe dejtie voestes almetjidie åarjese jåhtajahta. Daejnie jaepine mahte gaajhkh saemiesïjth Norrbottenisnie jïh Västerbottenisnie dejtie jåhtajehtemes almetjidie dåastoehtieh.

Dah sijjen slïektide, muvhten aejkien sijjen maanide laehpieh. Eatnemem gijhtieh jielemen åvteste mejtie dejtie vadtasovveme. Gillesh dah gïeh bååstede båetieh. Vuelide laehpieh. Men dejtie soptsestidie meatan vaeltieh. Dah båeries sinsitnine soptsestieh sijjen båeries rïjhken bïjre. Dah raajroeh mah dan lyövlehke. Sijjen orre hïejmem gierhkien jïh duvrien rïjhke gåhtjoeh. Tsælloeh mah aelkieh ij gyöhpede. Dah saemieh gïeh joe desnie gujht sijhtieh sijjen laantem aajmojne utnedh. Gaajhkesh gujht sijhtieh hïejmem utnedh.

Værtan jåhtajehteme svïenske vuekie man mietie dåeriesmoerh loevene. Joe 1600-jaepine, jïh gåhkese 1950-jaepide saemien fuelhkide jåhtajehtin.

 

 

JULEVÄDNO DOLVESISNIE 

  ”Jåhkåmåhkkesaemieh, baataridie!” – Saemie soptseste gosse laahpefåvhta dejtie åarjese stilli.

“Jeehtin vaajmoetjahkese juedtieji. Jåhtajehteme Gárasavvonistie vaejvie sjïdti.”

“Laahpefåvhta dejtie åarjese stilli, men ij gujht dan bïjre soptsesth goh værtan jåhtajehteme.”

“Ij åejjesne gååvnesh edtjin sinsitnine pruvredh. Gosse pruvrin dellie aaj almetjh ektesevyöki. Daelie gujht almetjh ovmessie saemiendajvijste aalkeme sinsitnine pruvredh.” – Mikael Urheim soptsesti Vájsasaemiej bïjre jåhtajehtiemisnie.

 

Gosse åarjese juhtieminie mahte gaajhkesh Jåhkåmåhkken vuemiej jïh vaeriej baaktoe böötin juhtien. Lappväsendet sijjide vuesiehti gogkoe dam edtjieh tjöödtjestidh. Gallesh dejstie dejtie saemiesïjtide Sirges jïh Duorbun båetieh.

Dah julevsaemien fuelhkieh mah joe desnie årroeh, hïehkehtallin dovne krievvijste jïh almetjistie mah båetieh. Jeatjah gïele. Gaarvoeh jeatjahlaaketje. Dah orrejuhtemes orre nommh dejtie sijjide vedtieh. Men aaj sagke jeatjahlaakan bovtsine jielieh. Ij gåaredh aktanadtedh. Laahpefåvhta trumhpiestieh sijjiem dejtie vedtedh.

Gåatomelaante gaertjiedåvva. Dah vuastalieh, men ij rikti tïjje gååvnesh. Juktie dan seamman aejkien aaj dejtie jeanojde gæbpoedieh. Staarh jïh industrijh straejmiem daarpesjieh. Gellie jaepieh dovne dah gïeh laantem eerpeme jïh dah jåhtajehtemes almetjh tjuerieh baataridh. Dulvies jeanoeh dej dah gåetieh haavtarostoeh. Maadtoej eatneme. Aejlies sijjieh. Deavah gusnie stååkedin. Dej vietseles sijjie. Dah åvtetje gyöjnedahkh dej jaevriej mietie dåssjanieh. Dah orre jïengh isvelihke.

Dan stoere jåhtajehtemen åvtelen heavoe jåhteme, stoeretjuetie bovtsh mah gamhkan håevkine mïetskeldahkesne. Dej beeli dah almetjh gïeh sijjen bovtsh dasseme meehtin krievviem vihth sjïdtedehtedh jis tjarke barkin. Ij dïhte vielie gåaredh gænnah gosse laante jeatjabistie deava.  Destie saejrieh sjidtieh mah boelvijste boelvide juhtieh jïh ij lajvh. Sijhtieh sijjen båatsoem gorredidh jïh nænnobe raasth gåatomelaanti gaskem utnedh. Tsælloste minngemes orre saemiesïjte tseegkesåvva, Jåhkågasska tjiellde.

Ennje daan biejjien billieh dej sårkoen saejriej bïjre soptsestidh. 

 

ÁRJAPLUOVVESNE NOERHKESUVVIEH LEEKEDIDH

”Leekedidie krievviem – barre nemhtie maehtede dejtie dåeriesmoeride loedtedh.” – Leeneståvroen vaastoe Árjapluovvesaemiej tjoeperdæmman.

”Árjapluovvese daelie saemieh jåhteme mah dijjem edtjieh leerehtidh bovtside ryöjnesjidh.” Dïhte gie laahpefåvhtan dïjrem bievnieji jaepien 1920

 “Daelie tjuara Nöörjeste bïlledh seamma goh sïejpeste. Jis barre guehpere Nöörjese tjaajene, mij muvhten aejkien heannede jalhts narhkelibie, dellie abpe veartene raakene.  Lars Andersson Spellok, 1930

 “Heerven gujhth gosse båatsoe-burrieh konvensjovnen njoelkedasside krööhkestieh, men gosse gåedtsie ij bovtse dejtie latjkojde jïh laakide krööhkestieh.” Samefolkets tidning 1930 jaepine.

 

Jaepien 1920, johte juhtieminie. Jïjnjemes dejstie noerijste jaemielieh. Johtem gohtje “Spanskan” jïh bïegkeraejkiem laaneste. Árjapluovvesne ïskereslaakan jåhta jïh golmesh njealjadistie skeamtjoeh. Vaejlie, svilkiestieh jïh njaltjesne mïrhke flïehkh. Almetjh nåhkedieh seamman aejkien gosse heavoe krievviem jamhkeleminie. Dah orre jåhtajehtemes almetjh dajvese båetieh gusnie skïemtjelasse jïh jaememe goerpedahteme.  Ij leah eatneme aevries dannasinie almetjh destie jåhteme. Jåhtajehtiemistie ij vielie naan sijjieh dej båeries slïekti maanide vihth bovtsigujmie aelkedh. Gellien aejkien barre saemiesïjteste haajpanieh.

Dah jaepieh dan mænngan goh stujmie. Dah orre jåhtajehtemes almetji krievvie veajhtosne. Árjapluovvesaemiej låemties krievvie ij gåessie guhkiebisnie, dejtie aereden iehkeden buhtjieh.  Krievvie mastede jïh raastem Nöörjese valkese. Gaajhkesh trovkes böötigujmie bysvesuvvieh. Ræjhtoeh sjidtieh. Dejnie njieljie jaepine båatsoeburrieh, daan biejjien beetnegisnie 5,5 millijovnh skaaraj åvteste maeksieh.  Gaajhkesh hujjieh men byjjesfaamoste sjeavohth. Ij sïjhth viehkiehtidh.

Aktene båatsoeburrine ræjhtoej bïjre soptsestieh. Mejtie sæjhta dejtie orre jåhtajehtemes almetjidie debpede aeskiehtidh? “Ijje, ij guktie gænnah. Ij dam ussjedamme goh (..) dah leah saemieh goh mijjieh. Men dle naemhtie, daehtie jåhtajehtiemistie gåatome traagkadalleme.”

Voestesiereste staateste veanhta desnie sijjie bovtside, men mænngan surmie. Daelie tjuerieh bovtside leekedidh! 1930-jaepine leeneståvroe tsiehkie-stoeretjuatasijstie værtan leekedieh. Jiermehtsvoeten gaajehligkien leekieh namhtah maahtoem. Bovtsh mejtie leekedamme kruhpijste kruhpide galmes gællan, åesie geahpanieh. Gelline lehkine Saepmesne seammalaakan aaj leekedæmman trumhpiestieh, men ij leah desnie dan radtsoehlaakan. Gellie jaepieh nemhtie krievviem jamhkelin. Vædtsoehvoeten bïjre Árjapluovvesne itjmies såaltjh juhtieh. Jiehtieh laahpefåvhta krievviem davhki vïerrebe enn sïejpe.

 

LUVLEGE

VOENH BUELIEMINIE

Dållh skuvvieh, skomtjelh moeri gïeregidie jeksieh, soeve njuenesne baskehte. Dej dah voenh buelieh jïh barre govnh aajmojne.  Skåaltesaemiej eekemisnie båmmoe mij vihkeles gorredidh, joekoen tjaalegh, båarasommes mahte 400 jaepien båeries, dej jïh russe Tsaren gaskemsh. Akte uktsie meeterh guhkies tjaalege gobreldahkesne mah dej reaktah eatnamasse tjaatsan nænnoste. Tjaalegem vaarjele aktene tjeakoes sijjesne. Barre golmesh dejstie jaehkemes båarasommesijstie, gaajhkesh joekehts slïektijste, daejrieh gusnie. Almetjh tjuerieh dallegh åarjese baataridh jïh båmmoe vöörhkesåvva vïnhtsen åvte bealan, akten sïeken lïhke. Dåaroe jaksoemieresne båmmoem mueresne laehpielieh. Akte dåaroje båmmoem gaavna. Ij dïhte rikti daejrieh man vihkeles jïh altese åvtehkasse vadta.

Ammes dajvide foeresjovvin. Muvhth Kalajokin gåajkoe soemen mearoegaedtie-bealah båetieh. Militææren lastebïjlijste seedtesuvvieh dejtie mearoebealan tjåetskemes galme göölijegåetide. Maanaj tjelmieh gïknjeldieh jïh njuenie snoelken. Ammes skïemtjelassh dejtie lïhkes jïh gieries almetjidie åajmeskieh. Daesnie vuertiemisnie jielieh, baajhtaldalleme jïh geerestovveme sijjen aerebe jieliemistie. Joekehts goh jïjjh biejjieh dej aerebe aarkebiejjijste sijjen jïjtse jaevrien lïhke. Viermieh jaevresne, soehpenje gïetesne, röövre rudtjesne, iktesth fuelhkien lïhke. Gåetide arhtijehtjieh, men gaajhkh baalkah bååstede steegkesovveme.

Sovjete ruevtieraastem skåaltesaemiej dajven tjïrrh tseegkie. Gïerte tåarnigujmie, mejtie dåarojste vaeptiestuvvieh. Vaeknieh mah Soemese jïh Nöörjese tjaatsestieh. Slïekth mah juakasuvvieh ovmessie rïjhki gaskemsh. Jïjnjesijstie dejstie eah gåessie gænnah sijjen båeries hïejmedajvide vielie båetieh, barre naan maehtieh minngemes bååstede jarkelidh, sijjen gïllh akt gåetide mah aajmojne.

Gïemhpes almetjh Englaanten luvhtie beetnegh tjöönghkieh orre krievviem sjïdtedehtedh. Ánarsaemiej gåatomelaantesne, daan biejjien Soemesne, moerelïedtjh tjoehpesuvvieh smaave ståapojde. Daesnie byjjesfaamoe veanhta skåaltesaemieh edtjieh sijjen aerpievuekien mietie jieledh.

Eevre guktie jeatjah lehkesne Saepmesne dej kultuvre aajhtesåvva. Aalkoealmetji reaktah eatnamasse iktesth vigkies.

 

GOERPENHALLAN VEEJHTEHTAMME  

”Jis abpe sivilisasjovne edtja daaletje aajkan buerielaakan jieledh jïh evtiedidh dellie muvhth unnebelåhkoealmetjh tjuerieh vaajvedh.”  – Ektiedimmie staaten njoelkedassijste evtiedimmien bïjre. Anna Afanasyeva soptsesti jaepien  2013, p.33.

“Traktorinie böötin mijjem veejhtehtin goh sïrvh, diekie saehtielin jïh dan baaletjen jarngese domhpesjin. Luhkieh fuelhkieh lin jïh ij gåabph jeatjah lahkan utnieh mijjem bïejedh. Dan mænngan gaajhkesh bïjre jarkan vaedtsiejin gåetieh ohtsedin, gaajhkesh gïeh buektiehtin. – Anna Afanasyeva, soptsesti jaepien 2013, p.42.

“Mannasinie dahkoe vihth? Gaajhke tjaetsien nuelesne, gåetie slaameme, ij mij aajmojne. (…) Isvelihks vååjnoe, voestesgietjeste lij ålvoes, mïetskeldihkie moerh, fealloeh, aath gaajhkine lehkine gabpeldeminie, aktem klaasem, jallh oksh. Rikti tjaarahtimmie.”– Anna Afanasyeva, soptsesti jaepien 2013, p.42.

 

Ikth vielie almetje juvlelgamme. Soejmetje geajnoem vaedtsebe, smaave kraevies slaameminie gåetieh. Tsåaloeh bïenjh huhtieminie jïh tjetskehke sïrvh mah praepkiehtieh. Naan betongegåetiej gåajkoe vaedtsieminie, Lujávrin jarngese (Lovozero). Barre askesne mijjen saemien voengh döömesovvin, gaajhkesh diekie lastebïjligujmie böötin. Goh kluhterh leesselgibie, jïh gåetehth mijjem daase saehtielin. Tjoerimh slïektide jaehkedh, mejtie aerebe diekie voelkehtamme, dah aktanedtieh. Ij guelpiem dan stoere, gosse muvhth sijhtieh åeredh, mubpieh jis olkese tjuerieh vaedtsedh. Gellie jaepieh nemhtie jieliejimh, jïh ij leah mejnie gïehtelidh.

Gyhtjelassh dej jaames almetji bïjre jïjnjebh jïjnjebh sjidtieh. Mejtie daan aejkien aemiejöösji? Guktie gåbloeh tjaetsijste dïevi ibie gåessie gænnah åadtjoeh daejredh. Vuejnebe guktie mijjen lïhkemes almetji tjelmieh jamhkoeh. Ij leah daesnie naan fuelhkiem buektiehtibie. Gusnie edtjieh årrodh? Mejnie barkedh? Måersien smöölhkeme vaajmoe båasardahta. Men daerpies dam russe såångedæjjam garmerdehtedh? Dejpeli jielemem ohtselibie guktie arhtelguvvieh. Ektesne måjhtajibie guktie geerve jïh nuerebh almetjh ektesne vijrin. Loesem göölin jïh doedterisnie möörjin. Bovtsh lin mijjen ektine. Bovtsh jïh saemieh lin seamma plïeresne, idtjimh sïjhth gaertjies jieliemasse geerelgidh. Håjnoeslaakan daejrebe mijjieh vijries jielemesijjiem daarpesjibie jis hijvenligke jieledh. Soptsesh dååjrieh, mejtie maanabaeleste govlimh guktie bovtsem mijjeste tjåagkin. Idtjimh mijjen bovtside åadtjoeh eakedh, gaajhke edtjieh kollektijvesne årrodh goh industrije. Njieljieluhkieh reajnoemaennieh åajmeskin gïeh doestin vuastalidh jïh vïjhteluhkieh barkoefaangkine geerelin.

Abpe jieleme löövles jeatjahtehteme. Aassjoestimmieh, sualadimmieh jïh bovvestimmieh. Reaktam eatnamasse tjaatsan dåssjene. Ålkoerïjhki stuarah gïsse beetnehbongkigujmie luhpiem åadtjoeh loesem gööledh mearan jeanoeh mijjese steegkeldahkesne. Giefiesvoete, barkohts jïh hïejmehth. Radioaktijve deerjeldahke mij vöörhkesovveme jielemem krodtesje, haevtiej kroehkeldh såelsie tjaetsiem eatnamasse leajhkesje. Industrije velviem straejmeste daarpesje. Hïejmh, gåatomelaanth jïh slïekti kroepth batnanieh gosse tjaetsiefaamoe tseegkesåvva. Eatnemh gusnie mijjieh jïjtje jielemem stuvrin ij vielie kaarhtine gååvnesh. Eevre goh ij leah gåessie gænnah gååvnesamme.

 

ÅARJELSAEPMIE BÖÖRHKESÅVVA

”Bööremes dejtie vïjhte åarjemes saemiesïjtide jamhkelidh!”– Rïjhkebiejjien moenehtse raastegåatomen bïjre raeriesti.

 ”Gosse mijjem daebpede Eajreste jååkeme eedtjuvh badth vielie maehtieh bovtsigujmie daesnie gænnah årrodh.”– Eajran saemieh, Svea Hovreaktan dåapmen mænngan.

”Jaa, eedtjuvh gujht jïjtjh væljeste sïjhth daebpede juhtedh goh. Gosse mijjieh Käringsjöeste jahtajimh dellie staate mijjem stilli gaajhkh gåetide desnie ryjvesjidh. Eedtji akte gænnah gåetie fihkh tjåadtjijh.” – Nommehth almetje sijjeste Fjällsjön.

 

EAJRAN DÅAPME

Sveerjen jïh Nöörjen unijovnen galhkuvistie jaepien 1905 dåeriesmoerh gaajhkh saemiensïjtide dan orre raasten lïhke sjïdtin. Norrbottenisnie jïh Västerbottenisnie naan gïlle krïevvh luhpiem utnin dejnie båeries gåatomelaantine gåatodh, men barre såemies tïjjine. Jïemhtesne jïh Dalarnisnie ij akte gænnah seahkamåarah åadtjoeh raastem mïnnedidh.

Dej beelijste bovtsh dohkh diekie mïnneme, nemhtie guktie iktegisth. Nöörje jeahta dïhte laaken vuestie lea, Sveerje hov latjkoem jååhkesjamme. Staateste jis vigkiem sæjhta vædtsoehlaakan loetedh: Jamhkelh dejtie vïjhte åarjemes saemiesïjtide! Vigkie sjïdti reajnoemaenniej gaskemsh dejnie ovmessie rïjhkine jïh vesties baakoeh båantijste ræjhtoem vijrede. Saemieh raeriestimmieh buektieh. Mejtie göökte saemiensïjth ektiedidh! Laantem beetnegi åvteste Skåajjefoenteste åestieh! Gïerth tseegkedh!

Saemide dellie soptsestehtieh noerhtese juhtedh Tåssåsen sïjtese. Dahkoe syökin, men saangerdin gosse govlin desnie njasve. Juhteme tjöödtjeste. Bååstede jerkieh jïh dellie bysvesuvvieh jïh reaktan uvte tsyögkelgieh. Härads-reaktesne rïjtedieh åadtjodh baatsedidh. Desnie vitnin men dåapme Svea Hovreaktese klååkelgi. Desnie reakta-aamhtesem dassin men idtjin luhpiem åadtjoeh klååkedh. Jis sïjhth bovtsine jieledh tjoerh juhtedh!

Bovtsem jallh gåatomelaantem. Maam dellie veeljedh? Værtan jåhtajehteme fuelhkide joekehtedtieh. Maanah jïh aahkovh aajjovh krievvine juhtieh. Dah båeries baetsieh. Muvhth geafoeh jïh muvhtide saknoeh dijpieh, men hïejmedajvine sjidtieh. Dïhte orre aarkebiejjie Tåssåsen sïjtesne gorrehke sjædta. Gaertjies gåatomelaante jïh sååkehke guehperi gaskemsh. Heava laaneste. Gïjren bovtsh batnenieh gosse bååstede jerkieh. Byjjesfaamoe trumhpiestieh tjuerieh leekedidh. Dellie eah dah aajhpehth bovtsesaemieh vielie åajsoeh sijjen aamhtesasse tsïjredh.

Golme jaepieh dåapmen mænngan byjjesfaamoe dastegh jarkele. Daelie vihth bovtsh edtjieh Eajresne gåatodh. Stoere fuelhkieh åadtjoeh dahkoe syökedh, men dah gïeh aerebe desnie idtjin luhpiem åadtjoeh bååstede juhtedh.

 

JUHTIEHTIMMIE DEHTIE FJÄLLSJÖÖSTE

Gaajhkide gåetide gelkieh reejvedh. Fjällsjöösne geerve gåetieh mejtie saemieh daarpesjieh davvoehtidh. Ij leah aevhkie dejtie davvodh. Jeatjah voenen almetjh – laedtieh laajkoem åadtjoeh gåetie-tseegkemasse. Eah badth saemieh desnie åadtjoeh, dah gïeh dööres-mehkesne mubpijste. Barre hierkien-geajnoe dahka jåhta. Saemieh guhkiem geajnoem sïjhteme, men tjïelte beavna ij dahka naan geajnoe sjïdth gan. Sagke giehpebe jïh liehtebe dah 70 almetjh juhtiehtidh destie.

Jaepien 1953 åajvaladtjh orre voenem dåajvoehtieh, stijven gåetieh jïh stoerre gåetien-veellh. Dellie hïehkesth baanghkh faelieh saemide laajkoem. Gåabph dam orre voenem, dam eah reakta mïelh annje. Saemieh jïjtjh tuhtjieh Brändååse sjïehteles sijjie. Destie lïhke bovtsi gåajka jïh ij leah gænnah aeriebistie naan almetjh desnie. Lïhketjisnie laedtieh jis aelkieh tsyögkesidh. Båeries tjaalegijstie vååjnoe dovne laedtieh jïh saemieh bïlleminie. Gaa saemieh mijjen barkoeh vaeltieh? Mah mijjen noerh orrijieh bovtsigujmie? Mah saemiennïejth laedtiejgujmie provrenieh?

Minngedsgeatjan lïjhke Brändååsese tseegkieh dah gåetieh. Men åajvaladtji dåajvoehtimmie ståapijste ij mij gan sjïdth. Dan sæjjan åadtjoeh baracke-leejnes gåetieh mah plinti nelnie tseegkeldh. Guelpie galmes juktie sveedtie vuelhtie. Jeenjesh skïemtjijieh. Tjaetsie-giebnien sïjse jïenge galma. Pearaj bïjre dueljiem gïebredh olles dah beajstenh. Jaepien 1955 tjïelte bæjhkohte gåetieh gaervies. Naa, tjaetsie jïh tjaetsiegïrsh annje faeties, vïedtji gaskem jallan mij, ij leah straejmie gan jïh gåetieh annje ov-måaleldh. Seamma aejkien saemide nuerhkieh sijjen båeries gåetide dennie Fjällsjöösne reejvedh. Ij edtjh akte gan gåetie desnie vielie tjåadtjodh. 

 

DABPANIDIE JALLH SÅAKNELAAHPINE SJÏDTH

”Åajvaladtjh Dalarnisnie! Gaajhkh saemieh edtjieh geeresovvedh jïh laahpemaarhkese seedtesovvedh!” Åajvaladtje Danckwardt, 1729.

”Mijjen maadtoeboelvh daesnie reakadin jïh daesnie sijjen jaemedebiejjide orreme, mijjieh aaj dam vïenhteme, seamma aarmoem jïh raeffiesvoetem Gånkeste åadtjodh gusnie jaskodh.” – Dala-saemieh Gånka Fredrikem tjaalegisnie haanoehtieh jaepien 1730.

”Daesnie mearoegaedtie-bealesne reakadimh jïh daesnie sïjhtebe jaemedh.” – Linné gosse saemiejgujmie ektine Jättendaelesne gaavnedi jaepien 1732.

”Mijjieh ajve tjïjhtje saemieh, gaajhkesh dehtie seamma slïekteste. Laedtieh […] aaj mijjem daesnie tööllieh, juktie ibie mijjieh leah naan staelhpie dejtie gosse ibie håånedh, men mijjen Krievvijste […] jielebe.” – Dala-saemieh Gånka Fredrikem haanoehtieh tjaalegisnie jaepien 1730.

 

Gånka Fredrik I måeresne lij. Ij naan vïjrh gååvnesh! Altese sïelske saemide skultie dah gïeh gaajhkh vijrh vuatjeme. Saemide edtja debpede jååkedh! Gånka aaj sæjhta vielie laantem laanteburride buektedh, guktie vielie skaehtie staatese båata. Båatsoe dïhte mij heerrede. Jïjnjebi laaki viehkine edtja saemide bæjjese vaeride dåalvoehtidh. Men laedtieh dej maahtoem daarpesjieh. Dah leah væjkeles vijrijh jïh maehtieh dovne juktiestidh jïh leekedidh, mij joem maam laedtieh eah darjoeh. Saemieh aaj maehtieh davvodh jïh dïrregh darjodh goh rïejhph jïh kåarjh. Ektesne dejtie laakide vuastalieh jïh minngemes gånka laedtide goltele. Dellie dïhte barkoe «såaknelaahpe» tseegkesovvi.

Aajne akte fuelhkie luhpiem åadtjoeji voenesne sjïdtedh jïh desnie barkedh.  Dellie gujht tjoeri voenenårroje sjïdtedh, gyrhkesjidh jïh ij leah luhpiem utni gåabph gænnah fïelestidh. Ij vielie bovtsigujmie juhtedh. Gåabph dah jeatjah saemieh haajpanin ij guhte daejrieh. Gærhkoegærjijste haajpanieh. Båeries tjaalegisnie maahta lohkedh guktie saemide dåalvoehtin jallh faangkegåetide geerelgin.

Såaknelaahph dubpemes bïenghkine gærhkosne tjahkan. Tjöövken oksen tjïrrh tjaengieh. Ståapatjisnie voenen ålkolen årroeh.  Dejtie maeksieh muvhtine beetneginie jïh muvhtine beapmojne. Daate barkoe maahta boelveste boelvide juhtedh, jis voeneste dåajvoehti. Dah gïeh barkosne slomperdieh tjuerieh destie baataridh. Såaknelaahph eah guktie gænnah seabradahkese sjiehtieh. Kanne idtjin gænnah sïjhth. Sinsitnine pruvrieh jallh jeatjine saemien ektine gie daagkoe baaktoe båata. Saemiengïele gaarvene jïh gaptam nuelieh. Bïedtemes dïrrege guelpien nualan vöörhkesåvva, easkah 50 jaepieh dan mænngan gievriem gaavnin dej aktene gåetesne mejtie laahpeme. Gïetevætnoej åvteste rïejhph jïh kåarjh maskijnijste dorjesovveme. Barkoe orrijahta. Ij vielie dejtie såaknelaahpide daarpesjh.

 

MIJJEN DAAN BEAJJETJE RÆJHTOEH

“Voengesne mijjem iktesth bööresovveme. Maanabaeleste ektesne byjjenimh. Men akteste gieseste mubpien geasan idtjin mijjem vielie dahkoe böörh. Voengen almetjistie bööresovvin men nöörjen byjjesfaamoste mijjese ammesinie vuartasjin.”  Per-Anders Nutti, åvtehke Saarivuoman saemiesïjtesne laakemaenniereaktesne snaltjen 2020.

Kreajnoehtimmieh goh sarhka, ussjedieh gosse sinsitnide vuartasjieh. Man gellien aejkien dam seamma aamhtesem staaten tjirkijistie govleme? Reaktasavkah daelie åehpies gosse gellie luhkieh jaepieh daelie vaaseme. Joe noerebaeleste dam seamma aamhtesem digkiedin. Dellie Nöörjen jollemes dåapmestovle nænnoesti, saemiesïjten lea reakta gåatomelaantide mejtie tjuatasijstie jaepijste nuhtjeme. Men ij raeffiem man guhkiem åadtjoeh, barre njieljieh jaepieh dan mænngan vihth Nöörje raastem steegkie. Ij ennje daan beajjan maehtieh seamadidh gåessie jïh gusnie bovtsh edtjieh gåatodh. Saarivuoma ennje tjabra. Ij gåessie gænnah maehtieh gåajpodh.

Elmie jïh amhkedh, bïegke sjåvva jïh searoemidie obre. Guktie edtjebe krievviem buektiehtidh tjöönghkelidh? Vearelde ij biejjiem pryjjh. Trovkes böötegh vuertiemisnie jis ij krievviem buektehth rïektes dajvese juhtedh, dam aeriebistie daejrebe. Talma sijjen gåatomelaantem dovne nöörjen jïh sveerjen raedtine dasseme. Jaepijste jaepide bïegken vuestie tjebrieh. Sveerje jis gïehtele dej gåatomelaantem Nöörjese vadtehtjadtedh vaallah saemiesïjtine rååresjidh. 2019 nöörjen staate dööpmesåvva dïhte laaken vuestie dååsveramme. Håhkoe tsïhkesovveme.

Liksjoe digkiereaktesne jallan hïegke. Ståålelihks skiehrieh. Åvtese jeedtieh.  Ij leah daesnie naan sijjie domtesidie. Desnie jueskie guktie rudtjese jæjla. Guktie maa naemhtie sjïdti? Saemieh saemiej vuestie. Gaajhkesh daejrieh ij daate mijjen ræjhtoe. Dïhte ræjhtoe Vaapstesne isvelihke. Jaepien 2017 naan dejstie åvtetje Vaapste-saemijste dejtie saemide reaktan uvte steebneme, mah båatsoereaktam dan dajvese åadtjoejin gosse dahkoe böötin juhtien.

Digkiereaktesne jaepien 2020 dööpmie gåabpatjahkh raedtie seamma reaktide utnieh dovne båatsose, vijremasse jïh göölemasse.  Akte joekoen dåapme, dannasinie akte dåapmestovle edtja nænnoestidh gie reaktam åtna jallh ij. Aaj dööpmesuvvieh maaksoem juekedh. Men digkiereaktam kradtjoehtieh guktie dåapme ovdæjpele. Vihth bååstede dan voestes sæjjan.

 

ÅABPAH GONNOEH VÏELLH

”Jis barre ånnetje maahta almetjidie dej neavroste viehkiehtidh mesnie daelie jielieh dellie gåarede jïjnjem darjodh jïh maanide sjïdtehtidh dan buerie guktie nuepie.” – Dr. Kai Ludvigsen, daanske Rööpses Kroesseste.

“Abpe mov jieliemisnie vaassjegeajnosne vaadtseme. Ektesne mijjieh maanah jïjnjem tjyöreme.” – Helene Thiesen

“Tjædtjeme munnjien njihki jïh jeehti, “Datne edtjh Danmarhkese vuelkedh.” Manne jeehtim, Danmarki suugami?’ “Eatneme mij guhkede daebpede”, tjidtjie jeehti. “Desnie tjaebpies, eevre goh vietseles eatneme”. – Helene Thiesen

 

Luhkiegaektsie askh dan mænngan, tjïjhtje jaepien båeries, bååstede Kalaallit Nunaat gåajkoe båatam. Tjidtjeben faarhman roehtem jïh aalkam soptsestidh, gaajhken bïjre mij munnjien heannadamme. Men idtji tjidtjieh vaestedh. Ij dïhte guarkah maam manne jeahtam. Im vielie ietniengïelem maehtieh.

Ij dïhte onne nïejte åadtjoeh gåatan båetedh. Satnem akten maanahïejmese jåhtajin gusnie tjuerieh daanskegïelem soptsestidh. Eejhtegh barre akten aejlegen fïerhten gåalmeden asken åadtjoeh dahkoe båetedh. Desnie gaektsieh jaepieh orre. Idtji gåessie gænnah maehtieh guarkedh guktie tjidtjebe satnem meehti Köpenhamnese seedti, jalhts daajrah ij naan jeatjah maehtieh veeljedh. Sualadimmie dejtie 22 maanijste jaepien 1951 gohtjesovveme”det danska experimentet”. Dovne Rööpses kroesse (Röda korset) jïh daanske staateministere aanteges mietie gihtjeme guktie maanide dan tjuerpiesligkie laadtajdehtin.

Stoeretjuatasijstie dagkerh soptsesh Australijisnie ennje 1970-jaepide heannadieh. Byjjesfaamoen tjåadtjoehtæjjah maanah viedtjieh jïjtjh veanhtoen mietie jïh barkoegåetide jallh veelkes fuelhkiej gåajkoe saehtieh. Akte nyjsenæjja soptsesti jis maanam sov åalan sïjti, dellie barre tjåadtjoehtæjjan gåajkoe vaadtsa mij jeahta maahta Mrs J:n nööremes baerniem vaeltedh. “Dan lij læjhkan golme maanah. Jis Mrs J vuastele dellie barre aejhtiestibie gaajhkh dan maanah vaeltedh.”

Maanaj soptsesh sijjen orre jielemen bïjre mosnege håajje sjædta garre barkoste, gåatan arhtedh, irhkeme jïh sexuelle daaresjimmie. Nïejth mejtie dan mænngan trumhpiestieh sijjen aadtjetje reakadamme maanide jeatjabidie laehpedh. Ij guhte daejrieh man gellie maanah eejhtegistie sualasuvvieh, men jiehtieh mahte 25 000-100 000 raakenimmes sealoeh.

Daaresjimmieh mah isvelihks vååjnesassh gelline lehkine historijisnie.
Våågni åtneldh gaengkerh kraesieplaahkosne. Löövles sïllh, bollh mah laehpieluvvieh, gïknjelh mah muevies geajnose gïknjelieh ammes eatnamidie. The Trail of Tears, Gïknjeli geajnoe, murvesovvi gosse veelkes ålma aalkoealmetji eatnamidie rantan jïh politihkine gyrreldieh 1800-jaepine. Mahte 60 000 aalkoealmetjh Noerhte-Amerikisnie aassjoestuvvieh. Stoeretjuatasijstie nealkoste jïh skïemtjelassijste jeemin jïh feeledimmesne slaamkin.

Almetjidie FN:n Aalkoealmetjedeklarasjovnen mietie ij maehtieh noerhkesovvedh dabpanidh jis eah sijhtieh. Reaktam eatnamidie internationelle laakijste stuvrelgi. Læjhkan ennje aalkoealmetjidie værtan jåhtajehtieh.

 

 

 

 

Gaaltijh:

 

Gæjhtoe:

 

 

Jarkoestäjjah: Pia Persson
Anja Labj (Juhtietimmie dehtie Fjällsjööste)